Hood to Coastline Relay Race Recap

Akkurat her er hetten min til Coastline Relay Race Recap! Imidlertid er det ikke noen metode for å virkelig dele all moroa så vel som legendariske deler av et stafett på 199 kilometer med 11 andre løpere. Dette er høydepunktene/delene jeg husker….

(Source Runner’s World Instagram)
Mine siste videoer

4 minutters stående kjernetrening for løpere
Stående ABS -trening du kan gjøre hjemme. Ingen enheter Kjerneøvelser Du kan gjøre å stå opp før eller etter en løpetur. Rask opplæring på 5 treningsbevegelser for en sterk kjerne samt å vanskeliggjøre balansen.

Flere videoer

0 sekunder på 4 minutter, 31 sekunder

Neste
4 minutters trening for lavere kropp for løpere
04:49

Bo
00:00
08:21
04:31

Jeg var med på løperens World Belvita -team. Teamet inkluderte RW så vel som Belvita -arbeidere – inkludert den legendariske Bart Yasso så vel som UM, ME. Ikke sikker på nøyaktig hvordan jeg håndterte for å hage en invitasjon til denne festen, men jeg er så takknemlig for at jeg gjorde det!

Første om morgenen satte vi kurs så mye som Mt. Hood. Løpet starter på fjellhetten i tillegg til at all metoden til kysten, derav navnet.

Jeg var i varebil 1, løper nr. 2. Så jeg var forberedt på å løpe aller første siden jeg skulle gå på første hånd.

Vi så vår aller første løper begynne så vel som da satte kursen mot hånden, så jeg kan gjøre meg klar.

Min aller første etappe var alt nedover, som jeg elsker. Jeg fløy nedover fjellet takket være tyngdekraften. Jeg forsto at jeg ville angre på at jeg gikk så raskt ut på ben 2 så vel som 3, men jeg kunne ikke hjelpe det. Jeg fokuserte bare på å holde kroppen avslappet så vel som å gå med den. Hastigheten min er super rask for meg så godt som jeg erkjenner at det er så flott som den blir, så jeg har det bra med det (selv om firene mine ble supertette etter!).

(Source Runner’s World Instagram)

Pluss at jeg måtte vise Bart Yasso, jeg var fantastisk tilstrekkelig til å henge med ham! Helt verdt å brenne.

Leg 1 gjort så godt som ferdig – tid til å krysse den av listen!

Alle i varebilen vår drepte sin aller første etappe! Laura Beachy var den siste løperen i varebilen vår. Vi overrakte Van #2 ved skiftet, samt ønsket dem lykke til på de aller første bena.

(Kilde Scott’s Instagram)

Da vi fullførte vår aller første etappe, var det rundt 13:00 så godt som vi var sultne. Vi bestemte oss for mat før noe annet i tillegg til et mål å få drivstoff.

Noen oppdaget en olivenhage så vel som den var ganske enstemmig. Vi trengte å få dette til.

Vi trodde alle å gå til Olive Garden var super morsom – ingen hadde vært der på mange år. Så vi trengte å skåle til den uendelige salaten så vel som brødskinner.

Følg stafettlagsløperne mine på Instagram her … Scott, Robert, RER, Steph, Seth samt Beachy

Jeg fikk dette fjærkre Abruzzu-noe eller annet måltid, så vel som det var deilig.

Fra lunsj dro vi til Portland for et raskt dusjstopp. Ja, du sjekket ut den riktige – dusjer på et stafettløp ?? !! Vi hadde et hotellplass for å holde tingene våre, så vel som hadde omtrent en halvtime til å dusje etterlate våre grove klær i tillegg til å tilfredsstille Van 2. Er ikke det fancy?! #PERKSOFRUNNING med thebigboys

Vi hadde lang tid å vente før varebilen 2 tilbake til 1 skift, så vi hang ut, fuktet for beinet vårt i tillegg til at vi likte den morsomme HTC -stemningen.

Den andre etappen min var relativt flat med noen få bølgende åser. Imidlertid føltes beina ganske tungt fra det aller første nedoverbakke. Det var litt vanskelig så godt som jeg ikke presset det siden jeg ønsket å lagre noe i lagringstanken for det siste mørke benet mitt (fordi jeg var redd).

Men jeg prøvde å overflate sterkt så vel som når jeg kom nær, jeg satte den like mye som hånden til Scott. Jeg så ham bare litt unna og hørte teamnummeret vårt bli kalt ut, så han kan være klar. Han hadde armen hans forberedt-vi tok vår smeltearmbånd på alvor-så jeg løp mot ham i tillegg til at frivilligheten nådde ut og grep meg for å stoppe meg. De ledet netttrafikk så vel som jeg antok at et kjøretøy bare var gitt “Go” så godt som jeg ikke så eller hørte det! Jeg måtte stoppe et sekund i tillegg til at jeg deretter gjorde avleveringen på den andre siden av gaten.

Og det er en flott ting jeg ikke døde siden rett etter at jeg var ferdig med Leg 2. Jeg fornøyd besøkende Jordan! Hun hadde virkelig å gjøre med 4 bein !!

Våre neste løpere fullførte beina akkurat da det ble mørkt. Jeg trodde at det andre etappen min ville være den mørke, men det var ikke akkurat slik tiden fungerte denne gangen. Begge mine tidligere stafetter fikk meg til å gjøre mitt andre løp om natten.

Vi fikk vår siste løper, overlevert til det andre laget, så vel som deretter dro til neste enorme overgang.

Robert forberedte seg på å gå for sitt mørke skift.

Sjekk ut Insta-videoen min i 15 sekunder av en avlevering.

Etter at varebilen vår var ferdig med Leg 2, prøvde vi å få litt søvn før vi måtte løpe igjen. Jeg kom noe tilberedt med en søvnmaske så vel som øreplugger. Bortsett fra at jeg burde ha brakt en tyngre jakke siden jeg fryser.

Jeg er ganske spent på at jeg fikk litt liten søvn – mest sannsynlig omtrent en 40minute power nap.

But it was quickly our turn to run again. I didn’t want to get out of the vehicle since it was so chilly as well as dark so I talked myself up as well as rallied.

I told everybody about my very first night leg experience as well as exactly how scared I was to run in the dark. Robert suggested I discover somebody to run with so as soon as I got the bracelet I took off to catch up with someone. A guy ended up coming up behind me as well as handing me my blinker that fell off as well as running ahead. So, I tried (desperately) to stay with him. I heard the miles tick off on my Garmin (but I couldn’t see it at all in the dark of night) 3 times. lastly I had to just autumn behind (I kinda believe he was pushing it so I couldn’t pass him however I just desired a friend!). I discovered somebody else as well as it turns out she was in my preferred van name.

She had to walk so I kept going. however I was terrified. I glanced back when to see if anyone was coming up behind me so I might sluggish to run with them however that was even scarier to just see pitch black behind you.

Moral of the story: Don’t look at where you’ve been, just keep going. #ThatsDeep

Jeg er ferdig!!! I just kept believing “Chase your fears” as well as I did it.

I was so thankful it was over!!! You don’t even know.

After my leg we stopped at a high institution to get coffee. I altered there as well as got eggs. It was tasty – particularly since we hadn’t eaten a genuine meal since yesterday at lunch as well as it was about 5am at this point.

Steph scored pancakes from one more quick stop.

From there I happily enjoyed cheering for my other team members. I had the difficult part done as well as might just enjoy the rest of the relay!!!

I assumption there was a team of red heads running! I spotted this van embellished with pro red head cheers. Boom.

When the last runner of our van was done we high-fived the other team as well as saw our other van off!

I tried one of the soft baked belVita breakfast biscuits in the van too. have you tried these? I only had the difficult ones that come 3 to a pack before. Rumor has it the banana bread flavor is the best.

Pro tip: put some Nutella on a crunchy belVita as well as your taste buds will say thanks to you.

There are a few shifts with locations for people to sleep. one of them even had a whole camping tent city! This was our last hand-off as well as I just took a peek.

Done as well as tired as well as headed to the coast!

The success lap!

Since our van was done as well as had a great deal of time before van 2 would be at the surface line we discovered a diner for breakfast. Det var utrolig.

And about an hour later we were at the beach! We made it as well as waited for our teammates to get there.

The Runner’s world belVita team crossed the surface together! Vi gjorde det!

Bart Yasso was our anchor as well as ran the last leg. He crossed the surface as well as led us to the beach to get in the water. Ice bath!

I had so so so much fun! It is incredible exactly how running as well as living in a van together for 24 hours can bring people together!! I think about all my teammates buddies now. “We can’t stop!!!” <- not a motivational phrase, an inside joke. Thank you to Runner’s World, belVita as well as the incredible people who put up with me for the last 48 hours! Question: What was the very best thing you ate this weekend? Anyone run? How’d it go? Send meg arbeidsboken Lagre Sharing is caring! Dele kvitring Pin Dele Post Dele

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Related Posts